Konvertere fra HEIC til JPEG med Quick action

Bruker du iPhone er sjansen stor for at du plutselig har fått et nytt bildeformat å forholde deg til. HEIC (High Efficiency Image File) er nå standard bildeformat fra og med ios11, og det fine med formatet er at det visstnok skal spare lagringsplass. Men mange opplever også at det er et vanskelig format å forholde seg til. Vil du konvertere til jpeg, så gjør du det kjapt og enkelt slik (på Mac):

Fortsett å lese «Konvertere fra HEIC til JPEG med Quick action»

Kvadratisk video

Kvadratiske videoer er Instagram- og Facebookvennlige. En kvadratisk video fyller mobilskjermen bedre enn spesielt en video i liggende format.

Bruker man iMovie til å redigere video med, har man per i dag ingen mulighet til å endre formatet til for eksempel 1080×1080. Men hos Jessica Stansberry fant jeg denne utrolig enkle og greie løsninga, og det beste med den er at man ikke trenger kjøpe ekstra programvare for å få det til. Her kan du se hvordan hun bruker Keynote til å klippe videoen til ønska format. Tittelen på instruksjonsvideoen er kanskje litt misvisende, men hele poenget til Stansberry er at man lager videoen sin ferdig i iMovie, for så å droppe den i Keynote for beskjæring. Utrolig enkelt!

Klippe video i Keynote
Slik kan det se ut når man klipper video i Keynote. Klikk på bildet for større versjon.

Skriv gode web-tekster

Nettsida di har alt å tjene på at du skriver tekster med rett og godt språk. I tillegg bør du bruke søkeord som gjør tekstene dine synlige i søkemotorene.

Tekster med godt språk har ikke skrivefeil, er logisk oppbygde og gjør det enkelt for leseren din å forstå hva du mener. Skriv med hjerte, fornuft og faglig tyngde, så blir leseren din, Google og du selv fornøyd.

Det er mer utfordrende å lese tekster på nett enn på papir. Derfor er det også viktig at du gjør nett-tekstene dine ekstra lesevennlige. Det gjør du ved:

  • å bruke punktlister, feit skrift og andre knagger som gjør det enkelt å skanne en tekst
  • å unngå veldig lange setninger og avsnitt
  • å være generøs med overskrifter og bildetekster
  • bruke en annen farge, og gjerne understreking, på lenker i teksten

I tillegg må du sørge for at søkeordene dine går igjen i overskrift, tekst, bildetekst, alt-tag og lenke, slik at leserne dine faktisk finner tekstene dine når de søker i Google.

Mollstemt eller oppløftande dur

Å bli misforstått føles fryktelig, spesielt viss ein blir misforstått i retning av det negative. Kva er det som gjer at me seier ein ting, men mottakaren oppfattar noko anna enn me meinte?

Tenk på kva mottakaren har å forholda seg til: Orda me seier, kroppsspråket vårt, tonen me seier det i, omstenda rundt, forholdet oss imellom, korleis mottakaren sjølv har det i dag, likskap og skilnader mellom oss og mottakaren, for å nemna noko. Det er så mykje som kan leia oss på ville vegar at det er mest utruleg at me forstår einannan i det heile tatt, tenker eg mange gonger. Som regel står og fell god kommunikasjon på ønskjer om, og vilja til, å forstå. Og gjera seg forstått.

Kva kan me gjera for å gjera oss så forstått som mogleg, då?

Fortsett å lese «Mollstemt eller oppløftande dur»

AIDA – har vi bruk for deg lenger?

Født i 1898, men fortsatt like gyldig? Det er lov å lure om en over hundre år gammel kommunikasjonsmodell står seg.

AIDA begynte som en modell for personlig salg, men har etterhvert avansert til å handle om prosessen rundt merkevarebygging og markedsføring. I bunn og grunn er AIDA en del av den tradisjonelle kjøpstrakta, der budskapet skal vekke kundens oppmerksomhet (Attention), så skal kunden bli interessert (Interest), begjæret etter å eie varen setter inn (Desire), før hun til slutt gjør den handlinga annonsøren ønsker, som regel å kjøpe varen (Action).

Begjær først
Mange mener at den over hundre år gamle AIDA-modellen begynner å bli utdatert og at den bør skrotes, eller i alle fall omformes for å tilpasse seg moderne tider.

Fortsett å lese «AIDA – har vi bruk for deg lenger?»

Yoast – søkemotoroptimalisering du fikser sjølv

 

Bruker du WordPress er det veldig greitt å bruke Yoast til å lage gode, søkbare nettsider. Yoast er ein gratis plugin du kan installera på nettsida di, og når du har aktivert han, så vil han leggja seg inn i alle postar og sider du du har.

Du ser den så fort du opnar ein post, eller innlegg som det også heiter, for å skriva:

yoast i praksis
Her ser du korleis Yoast har lagt seg inn under skrivevinduet ditt. Det første du må gjera er å bestemma kva som er søkeordet ditt for denne sida eller innlegget. Eg har vald yoast som søkeord, og det legg eg då inn i linja Focus keyword.

Så må du gjera dei rette tinga når du skriv tekst og legg inn bilde. Dette er:

  •  Bruke søkeordet ditt i tittel og i innleiinga på teksten. Yoast vil helst at du bruker søkeordet tidleg i tittelen, ikkje i slutten, slik eg gjorde først.
  • Skrive ein tekst på minst 300 ord, der du bruker søkeordet fleire stader. Men ikkje for mange! Uansett så vil Yoast varsla deg om du bruker det for mykje eller for lite.
  • Legge inn metadescription i det som heiter Snippet preview.
  • Legge inn relevante bilde, og sørge for at i alle fall eitt av dei har søkeordet ditt i tittelen og alt-teksten.
  • Gjerne bruke søkeordet i ei mellomoverksrift som du markerer med H2, H3 eller H4.

Som du ser så var ikkje Yoast så veldig fornøgd med meg i starten av denne teksten:

Liste over tiltak i yoast
Yoast forklarar kva du har gjort bra, og kva du må gjera betre.

Som ein liten bonus får du også ei fane som heiter «Readability», altså lesbarheit. Der er det nokre få punkt som du kan gjera for at teksten skal bli god å lesa, noko du bør unna lesarane dine av heile ditt hjarte.

Bra, seier yoast
Bra! Nå har me god lesbarheit og god optimalisering for søkeordet «yoast».

Og du – når du skal velja deg søkeord er det viktig å komma i hug: «hus» og «huset» er to ulike søkeord.

Facebook-inspirasjon

Utfordringa for mange av oss som vil og skal bruka sosiale medium i jobben, er å gjera det til ein like sjølvsagt del av jobben som det meste andre me gjer. Men det MÅ til. Me må bestemma:

  • KVA medium ønskjer me å bruka: Facebook, Instagram, Snapchat, Vimeo, YouTube, LinkedIn, Twitter …
  • KVA skal me bruka dei til: Informasjon, konkurransar, kundesørvis …
  • KOR ofte skal me bruka dette
  • KVEN har ansvaret: Og her er det det ofte glepp. Nokon MÅ ha ansvaret for Instagram-kontoen din, elles blir han fort neglisjert. Fleire kan dessutan DELE ansvaret for kontoane me har – det viktigaste er at me avklarar kven som gjer kva, slik at det faktisk blir gjort.
  • PLANLEGG: Er du sjølvstendig nærinsgdrivande som meg, så er det ikkje så mange å ha mandagsmøte med. Men også vi bør ha ein plan, sjølv om me har alt ansvaret aleine. For de som er fleire: Set dykk ned, ein gong i veka eller ein gong i månaden, med eit excell-ark og skriv inn kven, kva , når … Er de mange om jobben, må de også vera samde om korleis! Kundane dine må få den same behandlinga på Facebook, uavhengig av kven som er på jobb.
  • OG når planen er lagt: Ver litt leiken også, og ha det kjekt med det du gjer. Last gjerne ned min lille inspirasjons-flyer, print han ut og heng han over pulten din. (Denne har eg laga i mitt favorittprogram, Canva. Det er eg så glad i, at eg trur det må komma ein eigen post om det, ein gong.)

Facebook-liste

Best i tekst – på Instagram og Facebook

Nora Helmer på Facebook

Følgjer du Nora Helmer på Facebook eller Instagram?

Nora Helmer lever i eit dokkehus med skiftande elskarar, au pair og nokre ungar som innimellom er hjå far sin, Torvald. Høyrest det kjend ut?

I starten på året fekk serieskaparen Lene Hval pris på Best i tekst for beste blogginnlegg om hysterisk morsomme (og somme gonger pinsamt gjenkjennelege) Nora Helmer, som ho har fått fast plass til i Aftenposten.

Nora Helmer finn du på

Facebook

Instagram

Aftenposten.no

 

 

Sjekkliste for tekst

Skrivemaskin

Dette er sjekklista mi som jeg bruker når jeg skal gå gjennom tekster jeg har skrevet. Det meste her gjelder like mye for epost og Facebook-poster som for avisartikler og markedsføringstekster.

Sjekkliste:

Korrektur
Er alt stava rett, erkomma er der det skal være, og henger grammatikken sammen? På nett kan man faktisk få mulighet til å rette opp feila sine, men likevel ønsker vi jo å få det rett fra starten av. Det som er trykt, er derimot trykt. Skriver du en tekst som er svært viktig for deg, så la den gå en runde hos en korrekturleser før du sender den fra deg. Har du ikke råd til det, spør en venn om hjelp. Å lese korrektur på egne tekster synes jeg er vanskelig, jeg er helt blind for egne feil.

Språk
Skriver du nynorsk? Bruker du a-verb eller e-verb, da? Vi må holde oss til en av delene (med mindre vi er suverene på det som heter kløyvd infinitiv, men de færreste av oss er det.) Bruker du ”hjem” eller ”heim”? ”Vet” eller ”veit”? Kanskje bruker du ”vet” i brødteksten, men ”veit” i dialogen, hvis du skriver skjønnlitteratur. Det er ok, bare pass på å være konsekvent. Poenget er at vi må han en bevisst holding til språket vi bruker, og holde oss til malen vår.

Gjennomgående formattering
Er all dialog markert på samme måte? Kulepunkter markert med enten kule, eller sjekk-tegn, eller tall? Ikke rot for mye med det, i alle fall ikke i en liten tekst. Er alle overskrifter like store, alle mellomtitler likeså? Avsnitt markerer vi med innrykk eller dobbelt linjeskift – bare pass på å gjøre det likt i hele teksten.

Se opp for gjentakelser
Søk gjennom teksten og se hvor ofte et ord blir brukt. Bruker du mye ”mye”? Litt mye ”litt”? Bruker du ordet ”ofte” ofte, kan du kanskje erstatte det med et synonym. Eller ta det vekk! (Men du må også være klar over at gjentakelser kan være en riktig fin ting, når det blir brukt med forstand. Dette gjelder mest for skjønnlitteratur.)

Lokaliser klisjeer og erstatt dem med egne ord
Det er fint å se for seg en far som stryker sin nydelige datter varsomt over de myke, lyse krøllene, men har vi ikke hørt det alt for mange ganger før? Mal bildet med ny pensel og egne farger, så blir teksten mer original. Mer din. Kjenn at du eier teksten – at den er din. Er ikke det en fin følelse?

Se opp for stammespråk …
… og unødvendige fremmedord som skaper avstand til leseren. Med stammespråk mener vi et språk som er felles for en egen gruppe mennesker, for eksempel en egen yrkesgruppe. Men alle vet ikke hva ”infrastruktur” er, hva ”ad hoc” betyr eller hva en ”key account manager” jobber med. Det er fort gjort å snakke fagspråk når det er det man er vant til. Men hvis ikke målgruppa di er i samme faget, er sjansen stor for at de ikke forstår alt du snakker om. Bruker du mye fagspråk/stammespråk: Skriv om eller forklar.

Ett poeng av gangen
Det er et godt prinsipp å sørge for å bare ha ett poeng per avsnitt i teksten din.

Verb!
Etter innspill fra andre: Ikke bruk for mye adjektiv og adverb. Bruk gode verb i stedet! På IJ-kurs om nyhetsspråket for noen år siden gikk vi rundt i Tønsberg en time og samlet på verb. Svært nyttig. Og moro! Å samle på gode verb, ja, gode ord og vendinger i det hele tatt – det lønner seg.

Vær aktiv
Når vi først snakker om verb: Bruk aktive verb, ikke passive. Forskjellen? Passiv: «Fluktstoler blir satt ut til våre kunder .» Aktiv: «Vi setter ut fluktstoler til kundene våre.»

Doble mellomrom
Dette er finpuss: Ofte får vi doble mellomrom mellom ord i en tekst. Disse er ikke så lett å se på arket eller skjermen, men en korrekturleser vil (bør) garantert finne dem. Slik fikser du det i word: Gå til «søk og erstatt». Legg inn to mellomrom (space) i søk-feltet og ett mellomrom i erstatt-feltet. Søk og erstatt.