Salg er en del av markedsføringa i ei bedrift. Eller er det omvendt? Eller samme sak? Uansett hvordan vi definerer det, så er salg ei oppgave de færreste av oss har råd til å ta lett på.
Her på bruket har vi en som er bedre på direkte salg (bonden), og en som er bedre på markedsføring (meg). Og heldigvis for det. Når den ene elsker å snakke i telefonen, og slettes ikke er fremmed for å ringe folk han aldri har møtt, er den andre til tider nesten fastgrodd i tastaturet og Facebook. På den måten er det større sjans for at oppgavene blir gjort enn om begge kvier seg for det samme.
En gang i tida prøvde jeg meg som telefonselger. Det var ingen suksess. Det å ta opp telefonen (dette var i fasttelefonens tid, for omtrent fire år siden) og ringe en vilt fremmed bedriftsleder for å selge han eller henne et produkt de knapt nok kjente til … for meg var det noe av det verste jeg kunne tenke meg å gjøre. Og slik det ofte blir: Oppgaver man kvier seg for blir lett utsatt, og utsatt, og utsatt igjen. Jeg gjorde hva som helst for å slippe å ta disse telefonsamtalene. Til og med potteplantene mine på kontoret blomstret i denne perioden (og jeg er nesten like dårlig med potteplanter som jeg er med telefonsalg). Til slutt måtte jeg likevel ta fatt. Selvsagt måtte jeg det, det var jo jobben min.
Jeg mannet meg opp, repeterte manuset mitt, reiste meg opp og sto mens jeg ringte (for det hadde jeg lært: du får mer selvtillit og mer kraft i stemmen når du står enn når du sitter). Jeg tror faktisk jeg tok pep-talk-rutinen i speilet først, noen ganger.
Så ringte jeg, presenterte meg og la fram ærendet mitt.
Dette erfarte jeg:
- Det er ingen fordel å være østlending når man driver med telefonsalg (heller ikke som journalist, faktisk). Har man en flat bokmåls-dialekt, må man passe seg. Prøver man å være hyggelig, for eksempel, så kan det slå uhyggelig dårlig ut. Hyggelige møringer, derimot, de slipper unna med det meste. Det vet jeg alt om, jeg har kjøpt store kvanta vaskemiddel av ei utrolig kjekk Hildegunn Moltubakk-sound-alike i si tid.
- Når man skal drive med telefonsalg må man som minimum ha et produkt som folk kjenner til fra før eller som lar seg lett forklare. Hvis man ikke har det, bør man ikke prøve å overtale bedriftsledere til å kjøpe per telefon mens de sitter i bilen og ragger rundt på tunnelbefengte vestlandet. Da må man be om å få et møte.
- Hvis telefonsalg er noe av det verste du gjør, og du er så langt utenfor komfortsonen din som mulig, så er det stor sjans for at den i andre enden av samtalen faktisk hører det. Men det går an å feike, og det går an å trene seg god, slik at den i andre enden faktisk oppfatter dette som en hyggelig samtale.
Jeg kom aldri dit. Jeg gjorde heller mer av det jeg allerede var god på.
Salg er ei oppgave man må ta alvorlig . Det er helt avgjørende å ha rett person på jobben. Når man har jobba sammen noen år om et prosjekt, slik vi i heimen har gjort med prosjektet Ryfylke fjordhage, så lærer man seg heldigvis etterhvert hvem som til en hver tid er best til å utføre hva. Én tar seg av salg og direkte kontakt med kjøpere, én tar markedsføring, én kan alt om byggeprosessene, én kan fotografere og fakturere.
Og det ingen av oss kan godt nok, det må vi få andre til å gjøre.