Make wine, not war.
Så står det på vinkorken.
Og vi er solgt.
Bonden og matvraket hadde forvilla seg rundt i Toscana med tog. Middelalders-middelklasse-backpacking bestod i å bo komfortabelt på hotell og ha baggasjen i hver sin pene koffert.
Loffinga bestod i å ha god tid, lite planer og ikke vite hvor vi skulle hen neste dag.
Smøret fant vi i gamlebyen i Lucca, på Ristorante Giglio. Så Italia som du får det, og bare det å sitte ute under månen i Italia en junikveld og spise sammen med kjæresten din. Du lever lenge på den!
Hulsultne og forventningsfulle valgte vi oss en 7-retters middag, som besto i det kjøkkenet hadde lyst til å servere denne dagen. Det angra vi ikke på!
Steike god mat, alt fra kylling i jordbærblad til småskåren akkar i ingefær- og eplesaus – og en pasta i deilig gult og godt smør. Vi kunne formelig kjenne smørlukta komme oss i møte når kelneren kom stigende ut med maten.
Servitøren skal ha stor takk for at han var med og gjorde dette til en matopplevelse på alle plan for oss. En engasjert og tålmodig fyr som svarte på alt vi måtte lure på om det vi spiste. På et tidspunkt kom også en av kokkene ut og slo av en prat. Tror det var han med smøret.
Et restaurantbesøk vi kommer til å huske lenge. (Dette og.)